Det tar enten tre eller fem år å bli farmasøyt. En bachelorgrad i farmasi tar tre år. En integrert mastergrad tar fem år. Du kan også bygge på med en toårig mastergrad, hvis du har en bachelorgrad i farmasi fra før. 

Du kan studere farmasi på seks ulike universitet i Norge. Det er to universitet i Oslo, og ett i Bergen, Trondheim (kun toårig-master), Tromsø og Namsos.

Studiehverdagen består av forelesninger og undervisning på laboratoriet, i tillegg til både gruppearbeid og selvstudium.

I løpet av studietiden har du praksisperiode både i apotek, sykehusapotek, og kliniske hospiteringer i sykehusavdelinger og kommunehelsetjenesten. Antall måneder varierer om du velger bachelor eller master. Alle studiestedene har gode muligheter for utenlandsopphold og utveksling.  

Ja, det er stor etterspørsel etter farmasøyter i Norge. Det er ledige stillinger i hele Norge, både i storbyene, mindre byer og i distriktene. 

På farmasistudiet får du god innsikt i ulike sykdommer og hvordan de behandles med legemidler. Du lærer om menneskekroppen og hvilken effekt legemidler har på den. Gjennom studiet får du spesialisert opplæring i legemiddelfremstilling, som for eksempel salver, miksturer, tabletter og andre preparater.

Du får også kunnskap om helsevesenet, legemiddellovgivning og om legemiddelbruk sett i et samfunnsperspektiv. I tillegg lærer du å kommunisere og formidle kunnskap om hvordan legemidler skal brukes.

Du blir rett og slett en legemiddelekspert! 

For å komme inn på farmasistudiet må du ha generell studiekompetanse (GENS). I tillegg er det krav om realfag.

For å komme inn på det femårige masterstudiet i farmasi (tilbys ved UiO og UiB) må du ha GENS med enten R1 matte eller S1 og S2 matte. Du må også ha KJE1 + KJE2 og FYS1.

For å komme  inn på Bachelor i farmasi (tilbys ved OsloMet, UiT og Nord universitet) må du ha GENS med enten R1 matte eller S1 og S2 matte. Du må også ha KJE1. I tillegg må du ha enten KJE2/FYS1/BIO1.

Hvis du lurer på hvilket utdanningsprogram du bør velge på videregående er studiespesialisering et godt valg, særlig hvis du velger fordypning innen realfag. 

Dersom du har valgt Helse- og oppvekstfag på videregående kan du ta påbygging til generell studiekompetanse i Vg3. I tillegg trenger du å ta realfag. Hvis du finner ut at du ønsker å studere bachelor i farmasi allerede på Vg1, kan det vært lurt å fordele de ekstra fagene du må ta (KJE1, BIO1/KJE2/FYS1 og matte (R1/S1+S2) over flere år, slik at du slipper å ta alle fagene på en gang. 

Det avhenger av hvilke fag du er god i. Farmasistudiet består av kjemi, biologi og fysiologi. I tillegg er det mange spesialiserte fag som samfunnsfarmasi, ulike legemiddelfag og farmakologi. Det er mye kjemi det første året, og mange velger å ta forkurs i kjemi for å være bedre forberedt. 

Ifølge lønnskalkulatoren til Norges Farmaceutiske Forening tjener en nyutdannet reseptarfarmasøyt (3-års utdannelse) 577.000 kroner, mens en nyutdannet provisorfarmasøyt (5-års utdannelse) tjener rundt 677.000 kroner.

Hvis du jobber som apoteker (5-års utdannelse og minst 2-års jobberfaring) er snittlønnen rundt 934.000 kroner.

Mange farmasøyter velger å jobbe i apotek både vanlige apotek og sykehusapotek, men karrieremulighetene er mange. Som farmasøyt kan du også jobbe i legemiddelindustrien, sykehus, i helseforvaltningen eller med forskning og undervisning.

Legemiddelindustrien: I legemiddelindustrien benytter farmasøytene sin kompetanse blant annet til klinisk utprøving av nye legemidler, overvåke bivirkninger og produsere legemidler. 

Helseforvaltningen: Med sin brede legemiddelkompetanse er farmasøyter populære arbeidstakere innen legemiddelforvaltningen, som for eksempel Folhehelseinstituttet (Fhi), Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsedirektoratet. 

Apotek: Farmasøyter som jobber i apotek, bidrar til at pasienter får riktige legemidler og veileder pasientene i hvordan disse skal brukes. På sykehusapotek produserer også farmasøyter legemidler til pasienter. 

Sykehusene: På sykehusene jobber kliniske farmasøyter. De jobber sammen med leger og sykepleiere for å gi pasienten best mulig legemiddelbehandling. 

Forskning: Noen farmasøyter velger å ta en doktorgrad for å bli forsker, enten ved et universitet, i forvaltningen eller i legemiddelindustrien. 

Farmasøyter kan jobbe over hele landet! 

Farmasi er et spennende og variert studie som passer for deg med interesse for naturvitenskapelige fag. Mange velger også å studere farmasi fordi de ønsker å jobbe innen helsesektoren. Det er i tillegg stor etterspørsel etter farmasøyter i Norge og det er gode muligheter for å få jobb i hele landet.

Farmasi er læren om legemidler, hvordan de lages og hvordan de brukes. Som farmasøyt blir du ekspert på legemidler. Legevitenskap (også kalt medisin) er læren om hvordan sykdommer oppstår, påvises, forebygges og behandles. 

En utdanning innen farmasi leder til tittelen reseptarfarmasøyt eller provisorfarmasøyt. For å få autorisasjon som reseptarfarmasøyt må du ha en treårig bachelor. For å få autorisasjon som provisorfarmasøyt må du ha enten en femårig master eller en bachelorgrad og en toårig master (3+2 løp).

Integrert master er et femårig profesjonsstudie som gir autorisasjon som provisorfarmasøyt. Legestudiet er et seksårig profesjonsstudie som gir autorisasjon som lege.